Arild Gjerdes innlegg 8. juli går over alle støvelskaft. Han ser ikke ut til å forstå forskjellen på hva som har med saken å gjøre og hva som er det rene tøv.
For ham er det ett fett å dra fram personlige forhold, hvilket parti man stemmer på, opptreden i TV, Gerd Liv Valla, Narve Trædal osv. som argument i en debatt om Fleischer! Til og med min opplysning om at en leser har gjort meg oppmerksom på hans innlegg. «Man kjenner lusa på gangen», skriver han. Det er ikke grenser.
Denne gangen skriver han at jeg «går til frontalangrep» mot ham for hans forsvar av Fleischer. Men det er jo usant! Det som er «usakelig og tøvete» er Gjerdes debattform. Hva han mener om Fleischer vet jeg ikke. Og han illustrerer poenget med resten av innlegget.
Gjerde ser ikke ut til å være interessert i hva jeg faktisk mener om Fleischer, som han for eksempel kan lese i det 1100 sider store verket Den norske militærfascismens historie 1930–1945 (2010–2012). Han avskriver hele verket, uten å ha lest det, med at det «bekrefter hans (LBs) svekkede troverdighet». Det er ikke til å tro.
Hvis Gjerde ønsker, så kan han lese mer om mitt syn på Fleischer i boka Generalen og hans testamente, som jeg utga sammen med general Torkel Hovland i 2009. Den handler om Fleischers stabssjef i 1940, senere general Odd Lindbäck-Larsen, og inneholder Lindbäck-Larsens siste, upubliserte manuskript (på Scandinavian Academic Press/Spartacus, forfatternavn Odd Lindbäck-Larsen).
Kanskje han da oppdager ett og annet som vil overraske ham.