I en pressemelding er det opplyst at Hilde Enerud, som sammen med Mette Manus driver «Manus Motivation Group» og «Unica Art», ønsker å reise en statue av Max Manus på Aker Brygge. De har tilsagn fra eierne av bryggen, støtte fra Hjemmefrontmuseet og søker Forsvaret om en million kroner. Max Manus var en modig motstandsmann og fortjener et minnesmerke. Stedsvalget skaper imidlertid inntrykk av at han gjennomførte skipssabotasje på Aker Brygge. Det gjorde han ikke, og han har ingen tilknytning der. Det nærmeste var et mislykket forsøk i Pipervika, kaiene foran Oslo rådhus.
Videre foreligger allerede et forslag, datert 11. februar 2008, om å lage en markering for Manus og Roy Nielsen nær stedet for aksjonen deres mot «Donau» 16. februar 1945, ved Amerikalinjens kai. Skipet «Donau» ble brukt i den første og største transporten av jødene 26. november 1942. Markeringen er foreslått plassert ved utløpet av Kongens gate, på motsatt side for minnesmerket over deportasjonen. Det vil bidra til et helhetlig bilde av motstandskampen, jødene ble deportert med «Donau», og Max Manus og Roy Nielsen, som falt i et Gestapo-bakhold 4. april 1945, stanset den. Forslaget fikk i 2008 støtte fra ordfører Fabian Stang og daværende byrådsleder Erling Lae.
Det var to viktige sabotasjeaksjoner på nåværende Aker Brygge, den gang kaiområde for Akers Mekaniske Verksted. I begge var det ansatte ved Aker Mek. som spilte hovedrollene. Den første fant sted 27. april 1943. Den var samordnet med og skjedde samtidig med at et Special Operations Executive-team med blant andre Max Manus utførte sabotasje på Grønlia og ved Hovedøya. Dessverre lyktes ikke aksjonen på Akers Mek. Den ble utført av Sigurd Jacobsen med hjelp fra Sverre Andersen, Kåre Gundersen, Sverre Emil Halvorsen og Aksel Eugen Grønholdt, som alle senere ble skutt på Trandum 14. oktober 1943. De tilhørte motstandsnettverket «Milorg Øst», som Manus hadde kontakt med.
Den andre sabotasjeaksjonen ved Aker Brygge ble gjennomført av sabotørene i Pelle-gruppa 23. november 1944. Også flere av disse sabotørene var rekruttert fra de ansatte ved Aker Mek. og hadde således en unik tilknytning til stedet og virksomheten der. Aksjonen var ledet av Ragnar Armand Sollie i Pelle-gruppa. De som utførte sprengningene på stedet var Ellef Baastad, Osvald Kristiansen Vinde, Gunnar Granholt, Johan Grønholdt og Erik Julsvik. Aksjonen foregikk også på Nyland Mek. Verksted, som lå i området der operaen ligger i dag.
Til sammen ble seks skip og en kran sprengt denne natten, fire av skipene på Akers Mek. Dette var den mest omfattende skipssabotasjen under krigen i Norge. Disse sabotørene har forblitt ukjente i heltehistoriene om krigen. Det har i flere år vært arbeidet for et minnesmerke for Pelle-gruppa på Aker Brygge, dessverre uten gehør fra nåværende eiere.
Etter vårt syn bør det være et ansvar for Oslo by å sørge for at krigsminnesmerker i det offentlige rom ikke skaper forvirring om historiske begivenheter knyttet til stedene man velger. Særlig gjelder det når det offentlige støtter slike initiativ, enten gjennom Forsvaret eller på andre måter. Vi oppfordrer Oslo by til å utvirke at stedsvalget for en statue av Manus tar hensyn til disse forhold og at det tas initiativ for å undersøke om det kan settes opp et tilsvarende minnesmerke på Aker Brygge over dem som i 1943 og i 1944 gjennomførte sine modige aksjoner der.
John Berg, forsvarsanalytiker
Lars Borgersrud, historiker