Han er uenig med Adrian Idehen, som ønsker seg en film om Osvald-gruppa. Jeg lurer på om en som har lest Asbjørn Sundes bok Menn i mørket» fra 1947 virkelig ser på den som en heltehistorie?
Det er interessant hvorfor ingen av våre kjente filmfolk har lagd en slik spillefilm. Kanskje er det tilfeldig? Eller kanskje de bevisst har styrt unna kontroversielle temaer? Alle de filmene som Ilner nevner, er jo nasjonale epos som har blitt markedsført med all den pomp og prakt som det offisielle Norge kan oppvise. De bekrefter på sitt vis hvorfor det offisielle Norges sikkerhets- og utenrikspolitikk under og etter krigen var «riktig».
Osvaldgruppas historie handler om noen få hverdagsfolk fra arbeiderklassen som gikk i spissen for å reise kampen mot nazismen, mot en kompakt majoritet som tilpasset seg. De av dem som overlevde, forsvant inn i skyggene da det hele var over. I stedet ble de overvåket – langt fra dekorasjonene og kongemiddagene.
Akkurat som debatten om Marte Michelets bok, så handler det mer om vanskene med å ta opp hansken mot urett, mer om konflikter innad i motstandskampen, mer om dens svakhet, enn om dens suksess og heltebilder.
En film som dette betyr å måtte stikke hendene dypt ned i politiske og menneskelige stridsspørsmål i de åra som har formet vår nære fortid. Og å utfordre selvforståelsen til de som har hatt makta og har fått skrevet sin historie.
Men hvem i Kultur-Norge vil ta belastningen for å reise penger til slikt i dag? Jeg kjenner bare en «moderne» krigsfilm som gjør noe tilsvarende, nemlig Hans Petter Molands Secondløytnanten, kanskje den beste krigsfilmen som er skapt i Norge. Vi er mange som venter på fortsettelsen.