Erland Frisvold angriper i Aftenposten 11. mai historikerne for ikke å forstå krigen, fordi de ikke har opplevd den. De har ikke «den fornødne innsikt i eller forståelse av forholdene den gang». Hva da med forskning om eldre tider? Og hva med andre tidsvitner som er like gamle som ham, men har en helt annen versjon av krigen?
Er alder noe Frisvold bruker bare mot dem han er uenig med, som driver med sin «ideologisk og politiske» versjon, slik han skriver? Som eksempel undertegnede, med «sine Sovjet-begeistrede skrifter under pseudonym i stedet for under sitt eget navn»? I tillegg til alder, skal han liksom ha bevist at jeg er noe helt annet enn jeg gir meg ut for.
Dette krever en oppklaring. Min hovedoppgave i 1975 dokumenterte hvordan forsvaret var rettet mot arbeiderbevegelsen og betydningen det fikk i 1940. Sjefen for Forsvarets krigshistoriske avdeling ønsket ikke at dette skulle bli kjent og krevde klausul. Ellers ville jeg bli tiltalt. Derfor kom bokversjonen (i tre bøker 1977–79) under et pseudonym. Bøkene har kommet under mitt navn i to opplag (Konspirasjon og kapitulasjon, 2000 og 2010).
Dette kjenner Frisvold meget vel, etter mange innlegg. Han har til og med forsøkt å få Universitetet i Oslo til å gripe inn mot den og forfatteren.