Ole Jørgen Anfindsen presenterer 30. januar tre scenarier for innvandring, hvor han antar at av en befolkning på 7 millioner i 2060, vil bare 4 være norske. Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Han mener at flertallet vil være muslimsk «innen 2050», og at «den som hevder at dagens utvikling faktisk er bærekraftig, har en vanskelig oppgave foran seg».
Anfindsen bare antyder hva han mener med det. Var det ikke «bærekraftig» da den amerikanske befolkningen mangedoblet seg i det 19. århundre? Var ikke de mer enn én million nordmenn som flyttet dit «bærekraftige»? Skulle myndighetene der ha avvist dem ut fra etnisitet eller tro?
Anfindsen bekymrer seg også for at 3. og 4. generasjons innvandrerer regnes som norske av SSB. Hvis vi overfører dette til USA, ville det vært svært få «amerikanere» der i 1900. Nettopp USA motbeviser at utviklingen «savner sidestykke i moderne historie».
Bør vi ikke innse at menneskene er vevd sammen akkurat som verdensøkonomien, og heller være opptatt av arbeid, sosial sikkerhet og rettferdighet for alle? Og ad fremtidsskremsler: Hvordan vil vi se på dette når hverken NHO-direktører eller taxisjåfører ser ut som om de har trådt sine barnesko på Slemdal?