Torgeir M. Hillestad har i tre innlegg i Klassekampen i februar og mars framført synspunkter på slaget ved Stalingrad som kan oppsummeres slik: Stalingrad var ikke avgjørende i verdenskrigen. Det var invasjonen i Normandie som reddet det vestlige demokratiet «fra å bli oppslukt av det sovjetiske diktaturet». Den røde armé kunne dessuten ikke ha slåss uten den amerikanske hjelpen. Tvert imot ville Sovjet ha bukket under uten den amerikanske krigen i Stillehavet. Det var dollaren som avgjorde andre verdenskrig.
Den 22. mars lanserte han det samme i Dag og Tid, som om debatten i Klassekampen ikke har funnet sted. I Klassekampen hevdet han at det var «ny forskning» som viste disse konklusjonene. Men denne «nye» forskningen viste seg å være boka Krustsjov minnes fra 1970 basert på opptak av Khrusjtsjov, ført i pennen av co-writeren Edward Crankshaw, en tidligere britisk etterretningsoffiser og kaldkrigsskribent.
Også i Dag og Tid viser Hillestad til «ny forskning», men nå er det den britiske krigshistorikeren John Keegan som er hans sannhetsvitne. Det er drøyt å henvise til Keegan (1934–2012) som «ny forskning». Keegan var spesialist på middelalderens krigshistorie. Likevel kan hans bok fra 1993 A History of Warfare ha en viss relevans til problematikken. Der hevder han ganske riktig at USA gav hele 395.883 biler til Sovjets røde hær som ledd i militærhjelpen, «by which it advanced from Stalingrad to Berlin» (s. 308, Vintage 1994). Hillestad har ikke fått med seg nyansen mellom det å avansere ved hjelp av disse bilene til det å være totalt avhengig av dem. Men Keegans hovedpoeng i dette avsnittet i boken er at det nettopp var med hester Den røde hær i hovedsak opererte (3,5 millioner hester), i motsetning til den britiske og amerikanske hær (men ikke den hesteavhengige Wehrmacht).
Og Keegans kilder, er det ny forskning? Kildene er J. Baumonts Comrades in Arms fra 1980 og J. Piekalkiewizs Pferd und Reiter im II Weltkrieg fra 1976.