I Klassekampen 5. november bidrar Halvor Tjelmeland til uklarhet om forsvarstiltak 1939–40. Alle norske militære tiltak i Nord-Norge fra høsten 1939 til freden i Moskva 13. mars 1940 hadde hatt som formål å avverge det utenriksminister Halfdan Koht og kommanderende general Kristian Laake antok var et planlagt sovjetiske angrep med hovedmål Narvik. Derfor var også 6. divisjon blitt mobilisert og hele tyngden av norske forsvarstiltak fram til 12. mars 1940 lagt til forsvar mot øst. Dette framgår klart av de militære arkivene. I tilknytning til dette gjentar Tjelmeland den forslitte oppfatningen fra Ole Kristian Grimnes i Krigen i Norge om «at Norge gjekk ikkje med på at de vestallierte skulle frakta militærstøtte til Finland over norsk territorium».
Jeg hadde ventet at Harald Berntsen i svar til Tjelmeland 8. november hadde grepet fatt i dette, som slett ikke stemmer. Det Koht klart avviste var ikke militær støtte fra de allierte til Finland over norsk territorium, men det han forsto var en gjennommarsj over norsk og svensk territorium av et alliert ekspedisjonskorps, som også inkluderte besettelsen av Stavanger, Bergen, Trondheim og Narvik, altså i realiteten en vestalliert invasjon i Norge og Sverige. Det skulle bare mangle at han ikke avviste dette. Alliert materiell derimot, kom i store mengder, særlig til krigshavnen i Bergen, hvor det i all hemmelighet ble om lastet til jernbane og fraktet videre til Finland.Strenge militære sikkerhetstiltak ble gjennomført i havnene og langs Bergensbanen. Disse transportene ble så store at NSB måtte leie ekstra lokomotivmateriell fra Sverige. Koht var med hensikt uklar om disse transportene var i strid med nøytraliteten. I avisene unnlot han å bekrefte at de foregikk, mens han i sitt svar på en protestnote fra Sovjet 6. januar 1940 om norske nøytralitetsbrudd, direkte løy ved å benekte dem.
Men det var Ikke nok med dette bruddet på den selverklærte norske nøytralitetspolitikken. Regjeringen Nygaardsvold sendte selv militært materiell til Finland. Etter initiativ fra legasjonssjefen i Helsinki, major Wilhelm Hansteen og Haakon Lie fra Norsk Folkehjelp, ble 19. februar 1940 en bataljon artilleri, det vil tolv stk. 7,5 cm feltkanoner med komplett seletøy og 12.000 granater sendt til Finland i all hemmelighet. Det var ni prosent av beholdningen av skyts og 17 prosent av beholdningen av ammunisjon som var tilgjengelig for det norske forsvar. Senere ble det også sendt lettere våpen og annet militært materiell. Det hele ble enda til klarert av Forsvarsdepartementet mens Nygaardsvold personlig vikarierte for forsvarsminister Monsen, som var syk.
Til alt overmål har både Koht og Lie innrømmet disse transportene i ettertid. Jeg har gjennomgått dem i stor detalj i Materialisten i 1988 og i Internasjonal Politikk i 1996. Men det har altså ikke Tjelmeland og Berntsen fått med seg.