Bernt Hagtvet fortsetter i en helsides artikkel i Aftenposten 7. september sin kamp mot kommunismens idé, som han mener har skylden for 100 millioner menneskeliv. Dette mener han er bevist i Stéphane Courtois’ bok Black Book of Communism. Min påvisning av at det som står om Norge i forskjellige utgaver av denne boken, er tøv, avviser han som avsporing og et forsøk på å diskreditere ham.
At jeg som historiker finner bedre begrunnede årsaker til overgrep i land som Sovjetunionen og Kina enn i en abstrakt «idé», mener Hagtvet skyldes at jeg egentlig benekter slike overgrep. Det samme gjelder når jeg peker på en bristende og inkonsekvent logikk fordi Hagtvet ikke forholder seg til andre «ideers» angivelig iboende ansvar for overgrep.
Hagtvet går langt i innlegget 7. september. Han beskylder meg for i uvitenhet å «anklage den internasjonale folkemordlitteraturen» fordi min hensikt er «å bagatellisere kommunismens forbrytelser». Og mer: Jeg, Per Otnes og Dag Solstad «er alle ofre» for en «pervertert idealisme»: «De blir idealister som perverteres i sin søken etter en utopi – og er villige til å gå over lik for å nå sine mål.»
Les det om igjen. Vi er altså villige til å drepe! Han krydrer sitt innlegg med utsagn fra André Gide og «dikteren Novalis» for å vise hvor grenseløst innlysende dette er. Som en prikk over i-en blir jeg til slutt artsbestemt som «partihistoriker».