Otto Øgrim var en pioner for den militære etterretningstjenesten i Norge under krigen, og ble senere en pioner for formidling av fysikk.
Johan Otto Øgrim døde 6. desember. Med ham er en av de siste store fra etterretningsvirksomheten under andre verdenskrig gått bort.
Øgrim ble født i 1913 i København og fordi familien ofte flyttet, levde han et nokså omflakkende ungdomsliv. Faren, som etter hvert ble leder av Frelsesarmeen i Norge, ble nemlig stadig beordret rundt. 1927–30 bodde Øgrim i England. Skolegangen foregikk i Oslo, Hamar, London og i Trondheim, hvor han tok artium i 1934. På denne tida, kanskje under inntrykk fra en reise i Tyskland i 1932, året før Hitlers maktovertakelse, ble Øgrim kommunist og aktiviserte seg politisk i Clarté og studentforeningen Mot Dag. Der var han også medforfatter i Arbeidernes leksikon (1935), og bidro til at dette verket ble et av de leksikalske verkene med høyest vitenskapelig standard som er utgitt i Norge. Da Mot Dag ble avviklet aktiviserte han seg særlig i Realistenes Studentutvalg, samtidig som han studerte fysikk.
Da krigen kom, ble Øgrim en av pionerene i den militære etterretningstjenesten XU, som rekrutterte flere studenter fra Universitetet i Oslo. Hans spesielle oppgave ble å avfotografere hemmelige dokumenter, som ble samlet sammen av XUs agenter over hele landet og også i Tyskland. Dokumentene ble mikrofotografert og smuglet over til Stockholm og videre til britiske og norske militære myndigheter i London, som brukte dem som grunnlag for allierte militære aksjoner. Aktiviteten pågikk dag og natt sammenhengende i fire år, og omfattet flere tusen dokumenter. Den ble aldri avslørt.
Men ved noen anledninger, blant annet da XUs leder Arvid Storsveen ble overrasket av Gestapo og skutt i 1943, var det nære på. Sammen med andre i den sentrale ledelsen bidro Øgrim til at XU kunne styre seg selv hjemmefra, og samarbeide med andre grupper ut fra sine egne prioriteringer, uavhengig av de militære i Stockholm og London. Innsatsen gjorde XU til en av de viktigste bidrag i Norges kamp.
Etter at krigen var slutt, var Øgrim blant de fra XU som avslo å fortsette i etterretningstjenesten. Han tok i stedet opp igjen sine fysikkstudier fra før krigen og ble ansatt ved Fysisk institutt ved Universitet i Oslo. Fordi han aldri ville søke om opprykk til professorat eller dosent, fikk han etter hvert den pussige stillingen universitetsførstelektor. På instituttet ble han en elsket foreleser og en skattet forfatter av lærebøker i eksperimentell og teoretisk fysikk.
Særlig kjent ble han sammen med Helmuth Ormestad gjennom den populærvitenskapelige radioserien Pølser, fysikk og potetsalat på siste del av 1950-tallet, og gjennom den humørfylte TV-serien Fysikk på roterommet. Den gikk i en årrekke fra prøvesendingene startet i 1959 til slutten av 1970-tallet. Programmene ble nærmest en del av almendannelsen for unge og eldre, og inspirerte interessen for fysikk blant nye studenter. Et av feltene han bidro avgjørende til, var arbeidet for standardsetting av fysiske størrelser og begreper.
Sammen med Kåre Lunde og Helmuth Ormestad utga han i 1983 Rom, stoff, tid, en lærebokserie for videregående skole som fikk Cappelen-prisen i 1983. Skolefysikk var en av kjepphestene, og han var med å starte skolefysikklaboratoriet, som seinere har gått inn i Naturfagsenteret. Han var også med på å ta initiativet til Teknoteket, der han satt i styret i flere år.
Som pensjonist fortsatte Øgrim det populærvitenskapelige arbeidet sammen med Helmuth Ormestad og etter dennes død, med Svenn Lilledal Andersen. Sammen har de laget flere bøker, videoer og nettsider med beskrivelser av fysikkforsøk for barn og unge. Han hadde fortsatt sitt daglige virke ved instituttet da han ble alvorlig syk våren 2006. Sammen med Lilledal Andersen holdt han på med fysikkforsøk for barnehage.
Øgrims lavmælte engasjement for det han trodde på, beholdt han til det siste, også sin radikale politiske overbevisning. Sammen med hans livs kjærlighet Marit (f. Eggen) i alle de 68 år fra de giftet seg i 1938, skapte han et åpent og inviterende hjem som ble et samlingspunkt for familie og venner. En stor krets av barn, barnebarn, annen familie, kolleger, studenter og venner vil huske hans livslange engasjement, åpenhet og vennlighet med stor takk.
Bisettelsen finner sted fredag 15. desember kl. 1230 i Vestre krematorium, Nye kapell.