Jens Chr. Hauge holdt lenge fast på sin motstand mot dekorasjoner, men tok selv imot den høyeste av alle dekorasjoner.
Som medlem av referansegruppen til Forsvarsdepartementets militæ- re dekorasjonsprosjekt, vil jeg knytte noen kommentarer til Michel Andvords åpne brev til forsvarsministeren 12. januar. Referansegruppen har i en enstemmig uttalelse til Forsvarsdepartementet (FD) 1. september i fjor sagt seg uenig i det militære utvalgets konklusjon om ingen nye dekorasjoner. Utvalgets konklusjon er særlig basert på et vedtak i «Hjemmestyrkenes Råd» 20. juni 1946.
«Hjemmestyrkenes Råd» var en slags selvoppnevnt fortsettelse av Hjemmefrontens Ledelse. Det skulle ha en begrenset levetid og vært oppløst høsten 1945, som andre etterlevninger fra krigen. Det skjedde imidlertid ikke. Det ble i stedet et organ for de forsvarspolitiske interessene til toneangivende personer fra ledelsene i Milorg, Sivorg og XU. Rådet sto i nær kontakt med forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Det varierte hvem som var medlemmer i tiden frem mot 1950. En kjernesak var Heimevern-saken. Men rådet beskjeftiget seg også med dekorasjonsspørsmålet.
Forslaget om at ingen skulle dekoreres kom trolig fra enkeltpersoner som mente at alle skulle behandles likt. Et motiv var nok at det militære dekorasjonsvesen ikke hørte hjemme i et moderne samfunn. De ønsket at dette skulle gjelde også for Milorg, Sivorg og alle andre krigsdeltagere. Hauge sa seg enig i dette og resultatet ble vedtaket i juni 1946.
Saken kom imidlertid snart i et annet lys. Det ble nemlig en rekke unntak, som for eksempel nordmenn i SOE og SIS, som fikk en mengde krigskors og andre medaljer. Det ble ikke likebehandling. I 1949 kom saken opp igjen fordi britene ville dekorere nordmenn. En som da tok til orde for at også hjemmestyrkene måtte dekoreres, var høyesterettsadvokat Ole Borge fra Milorgs ledelse. I et sint brev til Hauge i 1950 skrev han at han var «hjertens uenig i dette spørsmål».
FDs militære utvalg bruker altså dette vedtaket fra 1946 som bindende ikke bare for Milorg og dets sabotasjegruppe fra 1944/45 «Aks. 13.000», som Andvords far hørte til, men også for at den kommunistiske motstandsbevegelsen, Saborg («Osvald-gruppa»), Pelle-gruppa, partisanene i Finnmark med flere ikke kan dekoreres.
Mange grunner gjør vedtaket tvilsomt. For det første forelå det ikke noe mandat fra personellet i Milorg, Sivorg og XU til Hjemmestyrkenes Råd om dette. Så vedtaket kan strengt tatt kun gjelde for medlemmer av rådet. Borge beskyldte Hauge for å ha presset frem vedtaket. For det andre kan det umulig ha gyldighet for de motstandsgruppene som ikke var med i Milorg, Sivorg og XU. De var ikke invitert til møtet i 1946.
«Jeg har talt med så mange av mine gode venner og medarbeidere fra krigstiden at jeg vet mitt syn deles av svært mange, jeg tror selv av de fleste», skrev Borge til Hauge i 1950, og oppfordret ham til å ta «de norske krigsdekorasjoner opp til fornyet overveielse.» Hauge holdt lenge fast på sin motstand mot dekorasjoner. Men i 1995 må det ha skjedd en forandring. Da fikk han borgerdådsmedaljen, den høyeste av alle dekorasjoner. Og tok imot den.