Det er med undring jeg leser Arild H. Gjerdes innlegg i Harstad Tidende 3. juli, som en leser har vært så vennlig å sende til meg.
Der skriver han, i tilknytning til en debatt med Gunnar Reppen om general Fleischer, at han er skeptisk til historikeren Hans O. Lahlum på grunn av hans «klovnestreker i TV – og som NATO-motstander», og undertegnede på grunn av hans ståsted «på ytterste venstre fløy – AKP(m-l) – og som offisershater».
Jeg kjenner ikke til hva Reppen har skrevet om dette i avisa. Men uansett hva Gjerde er uenig med Reppen om når det gjelder Fleischer, så forteller denne typen skyllebøtter at Gjerde er mer opptatt av å ta mannen enn av ballen. Skulle vi forholde oss til hva Gjerde skriver ut fra hvilket politisk parti han støtter eller hva han gjør på fritida? Det ville være latterlig usakelig. Enten får vi lytte til argumenter, eller så får vi la være å uttale oss.
Når det gjelder Fleischer, så har jeg gitt en beskrivelse av hans aktiviteter før, under og etter felttoget i 1940 i bokverket Den norske militærfascismen 1930–1945, både i bind 1 «Vi er jo et militært parti!» fra 2010, og i bind 2 «Like gode nordmenn?» fra 2012 (Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag).
I disse to bøkene beskriver jeg Fleischer som en dyktig fagmilitær, men som naiv og sterkt konservativ politisk. Han var aldri nazistisk eller fascistisk orientert, tvert i mot, og han hadde ikke noe med det militærfascistiske offisersmiljøet å gjøre. Men hans tragiske skjebne ble sterkt påvirket av hans konflikter med Ruge og regjeringen, som i høyeste grad var berettiget.
Hvis Gjerde er interessert i hva jeg mener om generalen og den sammenhengen han bør forstås, så kan han lese det der, istedenfor å tillegge meg synspunkter eller å forsøke å skåre på tøv.