Debatten mellom Halvor Fjermeros og oss startet om det han karakteriserte som «det ulykksalige våpenvedtaket fra landsmøtet (til Rødt) i fjor» (Klassekampen 13. februar). Da er det bra at han nå (15. mars) erklærer sin tilslutning til å sende luftvern til Ukraina. Behovet for luftvern var et hovedargument for landsmøtevedtaket. Luftvernet skyter ned 60 til 80 prosent av raketter, artilleri og droner og forhindrer drap av sivile og ødelagt infrastruktur som vannforsyning og strøm.
Fjermeros mente det var behov for bringe Rødt tilbake på «det antiimperialistiske fredssporet der hvor vi bør være». Men problemet er at Fjermeros og hans allierte legger presset for våpenhvile og fred på den angrepne part, og ikke på okkupanten. Fjermeros har i lang tid vært i gang med å diskutere hvilke landområder Ukraina bør gi fra seg, og har kritisert Rødt for ikke å ville gå inn i denne debatten – over hodet på ukrainerne. Han er lite opptatt av hva som er Putins mål med sin angrepskrig, sjåvinisme og tsar-russiske forbilder om å annektere landet. Tidligere president og statsminister Medevjdev sa i Sotsji nylig at hele Ukraina hører hjemme i den russiske føderasjonen, og at for Russland er det uaktuelt å forhandle om noe annet enn full kapitulasjon. Da er det beklemmende at Fjermeros i sitt siste innlegg enda en gang løfter fingeren mot ofrene, og klandrer Hanna Perekhoda og de ukrainske sosialistene i Sotsialnyi Rukh for fortsatt å ville forsvare hele landet.
Alle er selvfølgelig klar over at det er en fare for at krigen kan ende med tap, og dermed bety en midlertidig slutt for ukrainsk uavhengighet. Men istedenfor for å spre defaitisme, må det være den vestlige venstresidas oppgave å støtte motstandskampen så godt vi kan. Det bør ikke forbause oss at Ukraina i denne desperate kampen tar imot hjelp fra nær sagt hvem som helst.
Det betyr ikke at Sotsialnyi Rukh går inn for at Ukraina skal med i Nato/EU, slik Fjermeros påstår. Tvert imot. Vi vet at de ser på disse organisasjonene som imperialistiske. Når det gjelder dette, har de sammenfallende syn med Rødt, Vänsterpartiet i Sverige og Enhedslisten i Danmark. Ellers er det ulike syn på dette blant vanlige folk i Ukraina. De fleste ønsker selvfølgelig at en framtidig fred også må garantere sikkerhet for landet. En antiimperialistisk fredsbevegelse verdt navnet, bør kreve en kollektiv internasjonal sikkerhetsgaranti som gjør det mulig for et selvstendig Ukraina å velge nøytralitet.
Hvordan en slik fredsordning kan bli er opp til ukrainerne selv å bestemme. Rødt støtter de kreftene i Ukraina og Russland som ikke bare ønsker fred, men også større sosial rettferdighet og framskritt. Etter vårt syn er det ikke noen motsetning mellom støtte til frigjøring og arbeid for fred.